Nabolovens utgangspunkt

Lovens hovedregel er at ingen kan ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen.

Skade eller ulempe

Med skade menes fysisk skade på naboeiendommen. Ulempe er et mer omfattende begrep, og det kan omfatte alt fra støy og vond lukt til bygninger som er stygge eller skygger for solen. Ulempe omfatter også ting som må regnes som farlig.

Urimelig eller unødvendig

Det er ikke tilstrekkelig at noe utgjør en skade eller ulempe, det kreves også at det er urimelig eller unødvendig. Det er klart at ulemper eller skader som påføres i sjikanehensikt eller ved ren tankeløshet er unødvendige. En ulempe eller skade anses også som unødvendig dersom tiltakshaver kunne hindret skaden eller ulempen uten særlige problemer eller økonomisk belastning. Det er likevel en grense for hvor langt tiltakshaver skal strekke seg for å hindre skade eller ulempe for naboen. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Dersom et tiltak skal anses som urimelig må det overstige det man som nabo må forvente å tåle. Det følger av loven at det skal legges vekt på hva som er «ventelig» etter forholdene på stedet. Dette innebærer at tålegrensen vil variere etter hvor og hvordan man bor. Dersom man bosetter seg i villastrøk, må det for eksempel forventes at det bygges hus eller tilsvarende på nabotomten. Bygges det derimot høyblokk, vil dette kanskje stille seg annerledes.