Støy fra naboen

Støy i villaområder

Utgangspunktet er at eier av eiendom stort sett kan gjøre det han ønsker så lenge han ikke gjør noe som medfører urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboene. Loven setter ikke noen klar grense for hvor mye støy man må tåle. Fordi reglene i naboloven er skjønnsmessige, er det vanskelig å fastslå når støy fra naboen er i strid med loven. Det må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.

Støy i borettslag

Vurderingene er stort sett de samme for borettslag og sameier som for villastrøk. Også her må det foretas en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle. I et borettslag må man forvente mer støy, og terskelen for hva som kan anses som brudd på naboloven vil derfor være høyere. Borettslagets eller sameiets vedtekter og interne ordensregler kan inneholde reguleringer om støy.

Nabovarsel

Nabovarsler kan virke konfliktdempende fordi det ofte er enklere å akseptere støy om man er varslet på forhånd. Det er pålagt å varsle om planting, graving, bygging, industrivirksomhet eller annet som kan føre til skade eller ulempe for naboen. Det er også viktig å huske at lover og krav til hensyn gjelder selv om man har gitt varsel.

Forbud mot støy på helligdager

I tillegg gir lov om helligdager og helligdagsfred et forbud mot støy på helligdager. På søndager mellom klokken 00.00 til klokken 24:00 skal det være helligdagsfred. Det betyr at ingen å forstyrre med utilbørlig støy. Det samme gjelder i påsken, pinsen eller på julaften etter klokken 16:00.